Blokkere anrop fra utlandet: slik demper du de utenlandske numrene

Derfor ringer det så ofte fra utlandet

Å ringe over internett koster nesten ingenting. Et kundesenter eller en svindler kan sitte hvor som helst i verden og ringe tusenvis av norske numre i timen til en pris som knapt er målbar. Geografi betyr ikke lenger noe for den som ringer, bare for deg som svarer. Det er hele forklaringen på hvorfor mengden utenlandske anrop har vokst så kraftig.

En stor del av disse anropene er såkalte lokkeanrop, eller «ett ring»-anrop: telefonen rekker å ringe én gang før den som ringer legger på. Formålet er at du skal se det tapte anropet og ringe tilbake til et nummer med høy minuttpris, der samtalen trekkes ut så lenge som mulig. Andre utenlandske anrop er rene salgsoppringinger som drives fra callsentre utenfor Norge, nettopp for å slippe unna norske regler.

Resten er svindelnummer i mer klassisk forstand: falsk teknisk støtte, falsk bank, falsk pakkelevering. Felles for dem alle er at de ikke bryr seg om Reservasjonsregisteret, fordi de uansett opererer utenfor rekkevidden til norsk markedsføringslovgivning.

Ekte utenlandsk nummer eller forfalsket norsk nummer?

Landsnummeret – landkoden foran nummeret – forteller hvilket land nummeret hører hjemme i. Norske numre har +47. Ser du +44, +33, +212 eller en kode du ikke kjenner igjen, er nummeret registrert i utlandet. Et raskt søk på selve landkoden viser hvilket land det gjelder, og det alene sier ofte nok: venter du virkelig et anrop derfra?

Men her er det viktige forbeholdet: nummeret på skjermen er bare informasjon den som ringer sender med. Med internettelefoni kan hvem som helst velge hva som vises. Det betyr at et anrop som ser helt norsk ut, med +47 og åtte sifre som begynner på 4 eller 9, like gjerne kan komme fra andre siden av kloden. Dette kalles nummerforfalskning, eller spoofing.

Praktisk regel: en ukjent landkode er et tydelig varsel, men et norsk nummer er ingen garanti. Det som avgjør, er hva samtalen handler om. Blir du bedt om BankID-koder, kortnummer, en hastebetaling eller å installere et fjernstyringsprogram, spiller det ingen rolle hva skjermen viste.

Ring aldri tilbake til et ukjent utenlandsk nummer

Dette er det enkleste og mest verdifulle rådet i hele guiden. Et tapt anrop fra en ukjent landkode er ikke noe du skylder et svar. Ringer du tilbake, kan du i verste fall havne på en linje med sterkt forhøyet pris, og regningen kommer først på neste faktura – lenge etter at du har glemt hvorfor du ringte.

Har du et ekte ærend i utlandet, vet du som regel det: en familie på ferie, en kollega i et annet land, en bestilling du venter på. Er det viktig, ringer vedkommende igjen eller legger igjen en beskjed. Ingen seriøs avsender gir opp etter ett ring.

Er du usikker, søk opp nummeret på nett først – ofte har andre allerede rapportert det som svindelnummer. Skal du sjekke om banken din virkelig ringte, ring nummeret du selv finner på baksiden av kortet, aldri nummeret som ringte deg.

Hva operatøren og telefonen din faktisk kan sperre

De norske mobiloperatørene jobber sammen med Nkom for å stoppe anrop fra utlandet som viser forfalskede norske numre, og flere av dem tilbyr en form for spamvarsling eller anropsvern som merker eller stopper kjente svindelnummer. Hva som er inkludert i abonnementet ditt varierer, så det er verdt å ta en titt på Min side hos din egen operatør, enten det er Telenor, Telia, Ice eller en av de mindre aktørene. Noen tjenester er gratis, andre koster noen kroner i måneden.

Vær ærlig med deg selv om hva dette dekker: på de aller fleste norske privatabonnement kan du ikke skru på én bryter som sperrer «alle anrop fra utlandet». Sperre mot utgående utenlandssamtaler og datasperre i utlandet finnes hos de fleste, men innkommende utenlandske anrop er en annen sak – de kommer inn i det norske nettet på samme måte som alt annet. Det som finnes, er filtrering av kjente svindelnummer, ikke en landegrense du kan lukke.

På telefonen selv kan du blokkere enkeltnumre fra anropsloggen: trykk på nummeret, velg «Blokker» eller «Sperr nummer». Det virker mot en gjenganger, men er slitsomt når nummeret byttes for hver runde – noe utenlandske callsentre gjør hele tiden.

Innstillinger på Android og iPhone

På Android åpner du Telefon-appen, går til innstillingene og finner «Anrops-ID og søppelanrop» eller «Blokkerte numre». Der kan du slå på filtrering av mistenkte søppelanrop, og du kan sperre anrop fra ukjente eller skjulte numre helt. Menyene heter litt forskjellig avhengig av om du har Samsung, Google Pixel eller en annen produsent, men funksjonen ligger alltid inne i Telefon-appen, ikke i systeminnstillingene.

På iPhone finner du «Demp ukjente anropere» under innstillingene for Telefon. Slår du den på, går alle anrop fra numre som ikke finnes i kontaktene dine, rett til telefonsvareren. Det er effektivt mot utenlandske anrop, men det er et grovt verktøy: også fastlegen, håndverkeren og skolen blir dempet. Ingen av disse innstillingene skiller mellom et hyggelig ukjent anrop og et svindelnummer – de gjør bare telefonen stillere.

La en app sortere de utenlandske anropene for deg

Allociao er en gratis Android-app som gjør akkurat den sorteringen du ellers må gjøre i hodet. Den kjenner igjen numre og nummerserier som er kjent for telefonsalg og svindel, inkludert typiske utenlandske mønstre, og legger på røret før telefonen rekker å forstyrre deg. Du kan også blokkere skjulte anrop automatisk, og bygge dine egne lister over numre du aldri vil høre fra igjen.

Filtreringen skjer lokalt på telefonen din. Det betyr at anropene dine ikke sendes til noen server, og appen krever verken konto, registrering eller e-postadresse. Den er gratis og uten reklame, og kontaktene i telefonboken din slipper alltid gjennom – akkurat de anropene du ikke har råd til å miste.

Ingen løsning fanger alt, og det skal du ikke tro på fra noen. Men kombinasjonen av operatørens filter, telefonens egne innstillinger og en app som holder listene oppdatert, gjør at de aller fleste utenlandske plageanropene aldri når frem til deg.

Hvor du melder fra i Norge

Gjelder det ulovlig telefonsalg eller pågående markedsføringsmetoder, er Forbrukertilsynet riktig instans – de fører tilsyn med markedsføringsloven og tar imot tips. Handler det om selve teletjenesten, nummerbruk eller nummerforfalskning, er det Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som regulerer feltet.

Har du tapt penger, eller gitt fra deg BankID-koder eller kortopplysninger, kontakt banken din umiddelbart og anmeld deretter forholdet til politiet på 02800. Ved akutt fare ringer du 112. Ta vare på nummeret, klokkeslettet og hva som ble sagt. Og har du ikke reservert deg i Reservasjonsregisteret hos Brønnøysundregistrene, gjør det: det stopper ikke svindlerne i utlandet, men det fjerner de lovlydige norske selgerne fra listen.

FAQ

Kan jeg blokkere alle utenlandske nummer på én gang?

Som regel ikke. På de fleste norske privatabonnement finnes det ingen bryter som sperrer alle innkommende anrop fra utlandet. Du kan filtrere kjente svindelnummer via operatøren eller en app, og sperre ukjente numre i telefoninnstillingene.

Hva betyr utgående anrop kontra innkommende?

Utgående anrop er samtaler du selv starter, innkommende er dem du mottar. Operatørens «utenlandssperre» gjelder som regel bare utgående anrop og data i utlandet, ikke innkommende anrop fra utenlandske numre.

Er det farlig å ringe tilbake til et ukjent utenlandsk nummer?

Det kan bli dyrt. Mange lokkeanrop leder til linjer med sterkt forhøyet minuttpris. La være å ringe tilbake – har den som ringte et reelt ærend, prøver de igjen eller legger igjen beskjed.

Hvordan vet jeg hvilket land nummeret kommer fra?

Landsnummeret først i nummeret viser landet: +47 er Norge, +46 Sverige, +44 Storbritannia. Søk opp koden hvis du er usikker. Husk at koden kan være forfalsket, så bruk den som et signal, ikke et bevis.

Kan et norsk nummer egentlig være et anrop fra utlandet?

Ja. Med nummerforfalskning kan en oppringer fra utlandet vise et hvilket som helst norsk nummer. Nkom og operatørene jobber med å stoppe dette, men stol aldri på nummervisning alene når noen ber om koder eller penger.

Sources

• nkom.no
• forbrukertilsynet.no
• politiet.no
• brreg.no